tirsdag 22. april 2008

Phnom Penh

Etter en kjapp tur med speedbaat langs Mekong og en smertefri kryssing over Kambodsjagrensa kom vi frem til Phnom Penh paa formiddagen. Her ble vi mott av en gjeng tuk-tuk sjaaforer paa kaia, og etter aa ha pruta frem en bra pris kjorte vi for aa finne et sted aa bo. Var innom en del steder for vi endte opp paa Sunday guesthouse. Etter aa ha slappa av litt dro vi for aa se paa Toul Sleng museet. Dette museet er i en gammel skolebygning som ble gjort om til fengsel og torturkammer under Pol Pot regimet. Her fikk vi virkelig et innblikk i noen av grusomhetene kambodsjanerne ble utsatt for under dette regimet. Ikke en hyggelig opplevelse aa gaa der, men allikevel viktig aa faa med seg.

Dagen etter var vi en tur innom Royal Palace, huset til kongen, og traakka forbi bygning etter bygning dekka med gull og glitter. Det var ekstremt varmt, over 35 grader saa vi holdt paa aa krepere i varmen. Vi hadde gleda oss stort til attraksjonen silver pagoda som skulle vaere dekket av 400 solvfliser, men til vaar store skuffelse saa vi ikke en eneste solvflis, saa vi dro slukoret derfra.

Etter dette overtalte vi tuk-tuk sjaaforen vaar til aa kjore oss ut til Killing fields. Dette er en av massegravene etter Rode Khmers masseslaktning der en tredjedel av Kambodsjas befolkning ble drept. De har gravd opp 9000 av ofrene, men fortsatt er det mange tusen som ligger bergavet.

Vi dro videre til Siam Reap med Mekong Limousine express senere paa dagen.

onsdag 16. april 2008

Den praktfulle perlen Phu Quoc

Etter aa ha reist med baat, taxi, ferge, moped og minibuss kom vi ganske slitne frem til Rach Gia. Her traakka vi gjennom byen paa leting etter et hotell, og til slutt tok vi inn paa et sted uten aa se saa noye paa rommet forst. Det var ikke saa lurt, for rommet var ganske rattent. Her var det masse maur overalt, haar i senga, skittent sengetoy og smaa edderkopper paa badet. Da vi vaakna dagen etter hadde Mari masse bitt paa nesa og Solveig hadde sekken full av smaa kryp som hadde gaatt los paa litt peanottgodis nederst i sekken. Vi var ganske glade da vi kunne dra derfra.
Vi venta i noen varme timer i byen for vi tok baaten ut til Phu Quoc paa formiddagen. Da vi kom frem fikk vi tak i noen mopeder med sjaaforer, og suste innover oya til Sea Star resort, et hotell som ligger mellom palmene paa stranda. Etter aa ha sjekka inn slang vi fra oss sekkene paa rommet og hoppa ut i det varme havet. Kjempedeilig med en dukkert etter aa ha vaert varm og svett hele dagen. Siden det var ganske sent paa dagen fikk vi se en knallrod solnedgang over horisonten mens vi bada. Virkelig vakkert!
Andre dagen var vi strandlover, og laa paa stranda hele dagen paa hver vaar solseng uten aa lofte en finger. Fikk tiden til aa gaa ved aa spille Geni, bade og lese blader og boker. Denne vakre oya er heldigvis ikke saa veldig turistifisert ennaa, saa prisene her er ganske lave og det er lett aa finne strender hvor det ikke er en sjel. Paa kvelden satt vi paa restauranten til hotellet med utsikt utover stranda og spiste god middag.
Andre dagen bestemte vi oss for aa leie mopeder for aa se litt mer av oya. Mari var ikke helt frisk og ville bli hjemme, mens Heidi og Solveig leide hver sin Honda moped med gir. Ca 10 minutter etter at vi hadde starta begynte det aa posregne og vi ble gjennomvaate paa et blunk. Det varte heldigvis ikke saa lenge, og vi fortsatte sorover paa oya. Etter en time paa sykkelen kom vi frem til sorspissen av oya, og her fant vi en restaurant paa stranda hvor vi spiste krabbe. Ikke saa lett aa spise krabbe med pinner, saa det ble ganske mye gris... Etter et bad la vi oss paa hjul igjen. Veien tilbake gikk langs havet, saa vi fikk se masse palmer, lange strender, blaatt hav, straalende sol, og masse barn som ropte "Hello" etter oss. Veldig idyllisk! Da vi kom tilbake laa Mari paa stranda og fikk masasje, en hel time for bare 60.000 dong! Det er ca 18 kr. Paa kvelden gikk vi langs stranda til vi fant en koselig fransk restaurant. Kunne godt ha vaert lengere paa denne vakre oya, men vi har ikke tid for det er saa mye mer vi skal rekke paa de to ukene vi har igjen.

Megasvett paa Mekong

Saigon var svett, Mekong var enda svettere. I Saigon pipla det svette fra morgen til kveld, Mekong rant det, dognet rundt. Man rakk ikke komme ut dora for klaerne var vaate. Og det er ingen overdrivelse. Det er helt sant! Det gikk en dokumentar om ei dame som svetta saa mye at hun maatte slutte paa jobben og isolerte seg fra samfunnet, vi kunne bli hennes svetty friends.












To trotte karer


Turen i Mekong-deltaet begynte da med en forsovelse i Saigon, vaakna et kvarter for bussen til baaten skulle gaa og vi maatte pakke sekkene ferdig og bokke ut. Det bidro ikke akkurat noe mindre til svettinga kan du tro. Klokka var syv og vi var allerede gjennomsvette. Men vi satt paa bussen til tida.










Lyst paa ny leilighet? Med strandlinje?!?!



Det var forst tre timers baattur, der vi baade fikk lest litt og sett en koreaner miste tupeen sin. Ferden gikk til en landsby som heter My Tho, der vi var innom en oy som lagde honning, som ogsaa hadde en svaeaeaeaeaer pytonslange i bur. Og er det noen som har slangefobi saa maa det jo vare Heidi. Heidi er jo toff som faa og satte seg med ryggen til slangen og drakk te.









Bildet av pyton-slangen er dessverre blitt sensurert på grunn av Heidis ve og vel













En ananasplante













Mari alias Mekong-Monkey










Mye skulle rekkes paa en dag og vi dro til et annet sted der vi fikk en masse gode frukter og folkesang og musikk. Saa bar det videre i smaa smaa baater der vi ble rodd til en ny by. Det bar gjennom den dypeste jungel og vi fikk ha paa oss de digge asia-hattene, man merker ikke at man har de paa, men allikvel merker man at man sola ikke tar, et vidunderlig hodeplagg!








En asiapadler












To asiapadlere




Etter en kjapp sykkeltur der koreanern mista tupeen sin atter en gang var det innom en kokkoskaramellfabrikk for vi ble frakta til Vinh Long der vi skulle overnatte hos Mister Ba. Han var en kjempegammel, kjempeliten og kjempekoselig mann uten tenner som hadde en hage full av hengekoyer, et flott buddistisk tempel paa loftet og en snakkende papegoye. I hans hjem med tre generasjoner fikk vi lare aa lage vietnamesisk mat og saa fortaere den i hans hjem med god ol og to bereiste backpackere. Utover kvelden ble slakk lina spent opp og med greeeeeat sucsess var alle paa lina, til og med gamle gamle Mister Ba.




Mari sykler inn i en bananjungel







Dagen derpaa var det ut i baat for aa se paa et 'floating market', mere kokkos, mere sykkeltur i bananjungelen og enda mere pytonslanger til Heidis forferdelse. Paa baatturen tilbake til Vinh Long for aa ta bussen videre maatte vi selvfolgelig faa motorstopp! 2 ganger!! Vi duppa paa Mekong i et par timer for sjaforen matte innse hvilken raattemotor baaten hans hadde og vi bytta baat. Vi kom oss heldigvis paa land til slutt der vi endte i en taxi med fem store menn og seks store ryggsekker, fire vanlige ryggsekker og noen poser, og ikke noe bagasjerom! Men goy var det lell!





Familien tar en badetur i Mekong













Enda en ny leilighet











Ananas paa floating market

Svett i Saigon

I Saigon, eller rettere sagt Ho Chi Minh City, har de mopeder, varme og varme. Og billige befolkede markeder. Og vi er tre. Heidi, Solveig og Mari. Et gledelig gjenforeningsmote var det paa flyplassen. Mari motte to brune, glade, svette jenter. Sovleig og Heidi motte en hvit, forvirra, glad, svett Mari. For vesle naive Mari direkte fra kalde nord var det hele et absurd mote med hoykvalitets-pruting fra Heidi sin side og et virrvarr i trafikken av busser, taxier, sykler og tusen millioner mopeder, foltes ihvertfall saann.




































En av kveldene vi var ute for aa ta noen cocktails slo vi skikkelig til og dro paa det flotteste utestedet i hele Saigon, 23.etage paa byens flotteste og sikkert hoyeste hotell. Vi lata som vi bodde paa hotellet og sneik oss inn i heisen. De saa litt rart paa oss da vi kom i grisete sandaler, men ikke-vietnamesiske jenter slipper alltid inn.
















Vi var paa diverse museer; Ho Chi Minh City-museet der vi larte om byen,
Independence Palace hvor vi fikk et innblikk i Vietnams nyere historie og til slutt det mest inntrykksfulle War-museum. Her var det dokumentert det meste om Vietnam-krigen og ufattelige bilder, som man baade vil se og ikke se paa samme tid.
















Lurer paa om man alltid kommer dit man skal naar man bruker dette virrvarret av telefonledinger?!
















I og med at vi var i Vietnams storste by bare det ut paa shopping. Vi var innom en Mango-butikk da vi fikk tips fra ekspeditrisa om et skikkelig billig marked med masse bra ting. Vi dro selvfolgelig dit, og skjonte fort at detta var saa stort at vi maatte dra tilbake dagen etter. En shoppingdag senere endte vi opp med dette: 5 kjoler, 21 truser, 7 BHer, 2 bukser,4 singleter, 1 troye, 3 pc-veske, 1 par slippers for droye 900 kroner. Litt av et kupp!!
















Vietnamesisk siesta paa benken/sykkelen, de sover paa de merkeligste steder og ikke minst stillinger.

Dinglende i Dalat

Etter aa ha tatt farvel med Anders i Nha Trang tok vi oss en tur oppom fjellbyen Dalat i to dager. Bussturen opp til Dalat var lang og varm for det er ca 35 grader om dagen her, men naar vi endelig kom dit var det verdt det! Dalat er ganske annerledes enn de andre byene her i Vietnam med et kaldere klima og frisk fjelluft. I tillegg baerer byen sterkt preg av den franske kolonitiden med parker fulle av blomster, hus med balkonger og til og med en kirke.
Forste kvelden brukte vi paa aa ta en tur innom "Crazy house", et merkelig gjestehus som virkelig var ganske crazy! Ganske vanskelig aa beskrive, men her var det ingen rette vegger eller skarpe hjorner, alt var paa en maate bulkete og svingete. Trange ganger og smaa broer overalt, og masse rom hvor man kunne overnatte. Hvert rom hadde en peis forma som et dyr, og vi saa blant annet peiser forma som bjorner, orner og tigre, alle med lysende rode oyne. I tillegg var det en diger giraffstaue der inne og et enormt oksehode. Det var ogsaa en liten hage med masse planter og froskedammer. Folte at vi var som Alice i eventyrland!

Dag to brukte vi paa aa dra paa klatring! Vi hadde meldt oss paa en guida tur, og da vi skulle dra viste det seg at det bare var vi om hadde meldt oss paa, saa vi fikk to guider for oss selv hele dagen. Klatrefeltene laa et lite stykke utenfor Dalat, rett ved en elv med mange flotte fossefall. Vi fikk prove paa to ruter, og etter mye blod (Heidi ble veldig blodig etterhvert), svette og taarer kom vi opp begge! I tilegg rappelerte vi ned et par ganger, tok en forfriskende dukkert i et fossefall, og hadde picniclunsj med guidene. En flott dag!

Paa kvelden gikk vi ut for aa spise, og endte opp paa et sted med en veldig pratsom og trivelig kokke som slo seg ned ved bordet og slo av en prat mens vi spiste middag. Dagen etter tok vi bussen ned til Saigon for aa treffe Marimor!

Strandløver i Nha Trang

Ville etter sol, varme, strender og bading lop vi rett fra hotellet og ut paa stranda da vi ankom Nha Trang torsdagsmorgen. Der slang vi oss ned i de naermeste solsengene og slappa heeeeelt av. -"Endelig!" sa Anders! Det var dette vi hadde kommet for. Saa etter aa ha bada og kosa oss dro vi og spiste lunsj, tilbake til hotellet og ut igjen for aa spise mer. Det er stort sett det tiden gar med til her i det avslappende fjerne østen. Vi starta med en kake hver og øl fra det lokale mikrobryggeri som spise/drikkestedet laget, og fortsatte bortover gata for aa spise litt mer paa indisk restaurant. Aa begynn med desserten er antagelig ikke det smarteste vi har gjort, for ingen klarte aa spise opp den deilige maten vi fikk servert. Kvalmt mette og fornoyde hoppa vi i seng, og stod opp til oyhopping dagen etter. Med May Linh dro vi ut paa baattur, snorkla litt med haaplost snorkleutstyr (saa vel egentlig ingenting), var innom akvarium og saa mange fascinerende havskapninger, blandt annet sjohest! Aldri sett for! Hoydepunktene paa turen var det hjemmesnekra bandet paa skuta som dro fram el-gitar og trommesett av plastdunker og spilte opp til dans, og floating-bar. En av gutta dro med seg en "bar" ut i vannet og serverte oss en ganske sterk (og ikke direkte velsmakende) vin der vi plaska rundt i baderinger. Noe vi har tenkt aa prove aa kopiere paa Sognsvann i sommer!

Da vi kom tilbake paa kvellinga fikk Anders velge restaurant siden dette ble hans siste maaltid med oss. Han valgte saaklart italiensk og "Good morning Vietnam". Dette skulle vise seg aa vaere det beste valget som kunne gjores og vi fikk utsokt, for ikke aa si nydelig, pasta carbonara, pizza og hvitloksbrod. Det var faktisk saa godt at vi stakk tilbake dit for en kjapp lunsj dagen etter!

Lordag var det heller daarlig vaer, saa den siste avslappingsokten paa stranda ble kansellert paa grunn av regn, og masse soppel i vannet! Disse vietnameserne er noen haaplose natursvin! De kaster sopla fra seg hvor som helst til vaar store forargelse. Isteden slang vi rundt paa det store hotellrommet og putta alt vi kunne opp i sekken til Anders mens han var aa dusja. Etter et trist farvel med Anders var det atter en gang bare Solveig og Heidi igjen.

Vill i Hue og luksusliv i Hoi An

Fra Ninh Binh hoppa vi paa nattbussen som skulle ta oss til Hue, som visstnok skulle vaere arkitekt- og mathovdstaden i Vietnam. Bussen kunne minne om Harrys Knightbus med tre rader med koyesenger bakover i bussen. Siden vi nordboere ikke er skapt like kortvokste som vaare asiatiske venner, var sengene altfor korte og dermed ikke videre behagelige. Det ble heller lite sovn, med folk overalt trampende forbi deg ilopet av maaaange dostopp gjennom natta, fryktelig varmt hver gang bussen stoppa og AC ikke virka og den j**** tutinga!! I Vietnam er det vanlig aa tute hver gang man kjorer forbi noen som et "hei, hei, her kommer jeg" signal. Og bussene er de frekkeste av trafikanetene som tuter seg forbi alle paa veien og holdt oss dermed vaakne store deler av natta.

Da vi endelig ankom Hue sovndrukne klokken 6 om morgenen hoppa mopedister, syklister og hotelleiere paa oss som klegg. Det var ingen fred og faa, saa vi hoppa inn i en taxi. Taxisjaaforen var selvfolgelig sleipere enn alle der ute paa gata til sammen og ville ha 90.000 dong for a kjore oss et par kilometer opp i gata. Takstameteret "funka" selvfolgelig ikke. Til slutt kjorte han oss dit for 25 000, som ogsaa var for mye, saa et tips er aa kreve at de setter paa takstameteret selv om de paastaar at det ikke funker, og true med aa forlate taxien. De gir seg som regel alltid.

Men vi kom oss altsaa til et trivelig hotell, fikk vaska klaer og gjort til sighseeing den ene dagen vi hadde i Hue. Det regna noe helt forferdelig paa formiddagen, noe vi benyttet oss av for aa sove litt. Vel ute i Hue oppsokte vi den gamle citadelen, der hvor keiseren engang bodde da dette var hovedstaden i sentral Vietnam. Vi holdt paa aa gaa oss vill inne i alle citadelene, og havna til slutt inne i citadelen inne i citadelen inne i citadelen. Mer forvirrende enn huset bortenfor huset bortenfor huset til hans butikk! Men moro var det lell! En del av citadelene har dessverre blitt bomba sonder og sammen i lopet av en lang historie med krig mot baade franskmenn og amerikanere.

Vi spankulerte litt mer rundt i den ytterste av citadelene, saa paa folk og hvordan de bodde og besokte det lokale markedet. Kvelden gikk med paa trivelig restaurant og cocktailbar hvor de ENDELIG serverte Mojtos! Ikke saa god riktignok, men den gjorde kvelden!

Fra Hue tok vi "sittingbus" neste morgen videre til Hoi An. Hoi An var et nyedelig sted med skreddere paa hvert gatehjorne og sjarmerende butikker i sjarmerende lokaler langs sjermerende gater. Rett og slett balsam for en sliten av kaos og mas sjel! For aa toppe alt la vi oss inn paa luksus hotell med tre svaere senger, badebasseng og egne badekaaper! Hvor toft er ikke det lissom?! Paa kvelden stakk vi innom fasjonable "Mango Room" som er restauranten Mick Jagger pleier aa spise paa naar han er i byen (visstnok), men som laa litt utenfor vaar lommebok, saa vi noyde oss med noen herlige cocktails med hele, oppkutta ferske frukt oppi. Noe nytt og velsmakende! Vi hadde neste dag ogsaa, da vi slappa av litt mer ved bassenget og gikk rundt aa titta i alle de trivelige smaagatene. Paa kvelden venta nok en nattbuss, denne gang til Nha Trang og denne gang med filmvisning! Vi saa Jumper for vi "sovna" i de korte og smale sengene vaare.