Bula!
Her kommer endelig en ny oppdatering, denne gang fra hjertet av Stillehavet hvor vi har tilbragt de siste to ukene. Her i det tropiske paradis har vi hoppa fra oy til oy og levd slaraffenliv uten sidestykke! Vi begynte med en dag i klamme Nadi, en lite pen by men med hyggelige folk. Hyggelige folk er det forresten overalt her, de roper Bula! til alt som rorer seg og gir deg en herlig velkomst. Dag 2 satte vi nesa mot ukjente farvann med Spirit of the Pacific. En storslatt skute med verdens hyggeligste mannskap. Her laerte vi fort at paa Fiji er det Fiji-time som gjelder. Denne egne tidssona hvor alt skjer naar det faller seg saann, og alle tar livet med ro. Sier de et tidspunkt legger de alltid til "fiji-time", hvilket betyr at man kan legge til en time eller to. Dette er fordi Fiji er den forste nasjonen som faar den nye dagen mens resten av verden henger minst 3 timer etter, og derfor, sier de, maa de gi resten av verden en sjans til aa catche up.

Vi seilte til en liten, idyllisk perle; Barefoot Island. Denne oya var full av banantraer, papayatraer, kokospalmer, palmehytter, flotte sandstrender, hengekoyer, villgriseser og mosquitos. Her levde vi livets glade dager uten strom og anelse hva klokka var. Vi gikk kun etter jungeltrommene som fortale oss at naa var det mat, snorkling, fisking eller palmekurvfletting. Vi snorkla blandt korallrev og fargeglade fisker i azurblaatt hav og ble grilla levende av sola. Dag 2 var vi en tur hos noen kammerater paa nabooya. Her levde de fra haand til munn, og onska oss velkommen med dans og kavaseremoni. Kava er det fijianere gir gjester for aa onske de velkommen, og smaa som gamle maa drikke, selv om dette er en narkotisk drikk. Gutta som ikke hadde gjort noe annet enn aa drikke kava hele livet bar preg av det. De sovna med en gang. Mens vi nordboere ble bare litt smaaschisofrene.

Dette er Bounty Island hvor det finske paret
vi ble kjent med paa seilturen gifta seg, passerer
her med seilbaaten.


Adam sitter paa baatens beste utkikspost, med
norske flagget i front.

Barefoot Island -vaar idylliske sydhavsoy og
vaart hjem de naermeste dagene.

Palmehyttene vi bodde i.

Vi spiser selvplukka bananer i hengekoya paa
Barefoot Island.

Seilenbaaten vaar sett fra Yalombi paa Waya,
landsbyen vi besokte.

En av dekksgutta ombord paa skuta,
paa vei tilbake fra Waya.

Under kavaseremonien i Yalombi.

Lokal jente poserer for kamera.

Guiden vaar Bio demonsterer hvordan
man fletter babykurv og jaktkurv.

Solveig fisker koraller.

Snorkeltur fra seilbaaten, nydelig sikt!

Her planter frk sjal og frk skjerf
sitt eget palmetre.

Moses og blekksprutene som en av
kara dro ut av en hule med henda.


Paa vei tilbake hoppa vi av paa en annen liten oy, partyoya Beachcomber. Her bodde vi sammen med 82 andre paa tidenes storste sovesal. Ellers var det kanskje ikke saa spennende, men tanke paa at oya var bebodd av bare en flokk smaachicks og toffe tattoo gutter som var der for aa feste saann man gjor i hjemlandet. Dette var Australias svar paa Ibiza. Og siden vi er saanne trauste beskjedne jenter som heller leser en god bok isteden for og ta seg en fest, og dessuten skyr alkohol og langt mer det annet kjonn, hoppa vi fort til sengs.

Eventyrbriller!


Dagen etter cruisa vi avgaarde med en katamaran til Walu Beach. Her fikk vi en positiv overraskelse da vi saa hvor vi skulle bo. Vi fikk vaart eget lille kjaerlighetsrede i en smukk bungalow med eget bad, sofa, kjokkenbenk, veranda med hengekoye og dobbeltseng! Gjett om vi var fornoyde! Om vi ikke hadde slappet av nok for, gjorde vi det hvertfall her. Brukte dagene til aa spise mat, lese norsk krim i hengekoyene, bade og gaa tur langs stranda. Det mest slitsomme vi gjorde var aa passe paa aa bruke nok solkrem og myggspray.

Vaart kjaerlighetsrede paa Walubeach.

Kveldsstemning paa terrassen.




Etter to dager paa denne stille og fredelige oya dro vi videre til Fijis siste stopp, Robinson Crusoe Island. Her ble vi mott av en temmelig sur og lite hyggelig megge fra New Zealand, som ville ha alle penga vaare. En litt daarlig start, men etter 5 minutter traff vi paa to hyggelige finner som vi hadde truffet paa seilturen, og da ble stemningen bedre! Forste kvelden paa Robinson fikk vi vaere med paa nok en kavasermoni, og Heidi ble utnevnt til spokeslady for anledningen. Etter et utsokt maaltid var det danseshow, med den raaeste flammesjongleringa vi noen gang har sett. En gjeng med fijianere sjonglerte med baade kniver og fakler i et forrykende tempo til trommemusikk i nattemorket. Veldig moro aa faa med seg. Paa dag to kom det en gjeng med dagsturister som tok all oppmerksomheta til de som jobber der, saa vi backpackerne som bodde der ble skjovet litt til side. Det var litt synd med tanke paa at dette skulle vise seg aa vaere den siste dagen med fint vaer paa Fiji. Dagen etter begynte nemlig den tropsike stormen med bottevis med regn og kraftig vind uten stans, men det var naa moro lell! Vi satt i 4 hele dager og laga en dross med kokossmykker, leste ut bokene vaare og spilte volleyball og hadde pool-shows i bassenget. Jammen ble vi flinke til aa aktivisere oss selv! Ikke kunne vi ta oss en svommetur i havet en gang, for der truet det baade havslanger og stingrays, i tillegg til at vannet hadde en lite lekker brunfarge. Det eneste som reddet oss fra aa gaa paa veggen var at det heldigvis var en del andre hyggelige backpackere der som vi etterhvert ble godt kjent med, spesielt Michael. En moroklump fra de britiske oyer. Traff ogsaa paa to hyggelige svensker (en de jobba paa Onkel Donald, Inger-Lise. Din helt! Lovt aa besoke han til sommeren), men var mest engelskmenn der. Etter 4 dager uten aa gjore noe som helst var vi glade for aa kunne dra videre.

Jan og JP "the Rock"

Den tropiske stormen som varte i 4 dager.

Sinnsyk oppryddning paa stranda etter stormen

Slik saa det deilige badevannet ut.

Kveldsunderholdning.
Vi har akkurat sett en isbjorn!!!

So excited!

Det forrykende flammeshowet.

Planen var aa ta fly til Auckland, men den flyavgangen ble kansellert, saa vi maate bli nok en natt paa Fiji. Vi fikk heldigvis sponsa baade overnatting og mat av Air New Zealand, saa vi fikk en natt paa et flott hotel med badeland og god mat. Hadde til og med aircondition paa rommet, saa det var i grunn greit for oss. Dagen etter dro vi videre til Auckland, hvor vi befinner oss naa.
So long!

Avskjedskomiteen da vi dro fra Robinson,
paa Fiji er det vanlig aa synge en spesiell
avskjedssang naar noen drar.