tirsdag 22. april 2008
Phnom Penh
Dagen etter var vi en tur innom Royal Palace, huset til kongen, og traakka forbi bygning etter bygning dekka med gull og glitter. Det var ekstremt varmt, over 35 grader saa vi holdt paa aa krepere i varmen. Vi hadde gleda oss stort til attraksjonen silver pagoda som skulle vaere dekket av 400 solvfliser, men til vaar store skuffelse saa vi ikke en eneste solvflis, saa vi dro slukoret derfra.
Etter dette overtalte vi tuk-tuk sjaaforen vaar til aa kjore oss ut til Killing fields. Dette er en av massegravene etter Rode Khmers masseslaktning der en tredjedel av Kambodsjas befolkning ble drept. De har gravd opp 9000 av ofrene, men fortsatt er det mange tusen som ligger bergavet.
Vi dro videre til Siam Reap med Mekong Limousine express senere paa dagen.
onsdag 16. april 2008
Den praktfulle perlen Phu Quoc
Vi venta i noen varme timer i byen for vi tok baaten ut til Phu Quoc paa formiddagen. Da vi kom frem fikk vi tak i noen mopeder med sjaaforer, og suste innover oya til Sea Star resort, et hotell som ligger mellom palmene paa stranda. Etter aa ha sjekka inn slang vi fra oss sekkene paa rommet og hoppa ut i det varme havet. Kjempedeilig med en dukkert etter aa ha vaert varm og svett hele dagen. Siden det var ganske sent paa dagen fikk vi se en knallrod solnedgang over horisonten mens vi bada. Virkelig vakkert!
Andre dagen var vi strandlover, og laa paa stranda hele dagen paa hver vaar solseng uten aa lofte en finger. Fikk tiden til aa gaa ved aa spille Geni, bade og lese blader og boker. Denne vakre oya er heldigvis ikke saa veldig turistifisert ennaa, saa prisene her er ganske lave og det er lett aa finne strender hvor det ikke er en sjel. Paa kvelden satt vi paa restauranten til hotellet med utsikt utover stranda og spiste god middag.
Andre dagen bestemte vi oss for aa leie mopeder for aa se litt mer av oya. Mari var ikke helt frisk og ville bli hjemme, mens Heidi og Solveig leide hver sin Honda moped med gir. Ca 10 minutter etter at vi hadde starta begynte det aa posregne og vi ble gjennomvaate paa et blunk. Det varte heldigvis ikke saa lenge, og vi fortsatte sorover paa oya. Etter en time paa sykkelen kom vi frem til sorspissen av oya, og her fant vi en restaurant paa stranda hvor vi spiste krabbe. Ikke saa lett aa spise krabbe med pinner, saa det ble ganske mye gris... Etter et bad la vi oss paa hjul igjen. Veien tilbake gikk langs havet, saa vi fikk se masse palmer, lange strender, blaatt hav, straalende sol, og masse barn som ropte "Hello" etter oss. Veldig idyllisk! Da vi kom tilbake laa Mari paa stranda og fikk masasje, en hel time for bare 60.000 dong! Det er ca 18 kr. Paa kvelden gikk vi langs stranda til vi fant en koselig fransk restaurant. Kunne godt ha vaert lengere paa denne vakre oya, men vi har ikke tid for det er saa mye mer vi skal rekke paa de to ukene vi har igjen.
Megasvett paa Mekong
To trotte karer
Turen i Mekong-deltaet begynte da med en forsovelse i Saigon, vaakna et kvarter for bussen til baaten skulle gaa og vi maatte pakke sekkene ferdig og bokke ut. Det bidro ikke akkurat noe mindre til svettinga kan du tro. Klokka var syv og vi var allerede gjennomsvette. Men vi satt paa bussen til tida.
Lyst paa ny leilighet? Med strandlinje?!?!
Det var forst tre timers baattur, der vi baade fikk lest litt og sett en koreaner miste tupeen sin. Ferden gikk til en landsby som heter My Tho, der vi var innom en oy som lagde honning, som ogsaa hadde en svaeaeaeaeaer pytonslange i bur. Og er det noen som har slangefobi saa maa det jo vare Heidi. Heidi er jo toff som faa og satte seg med ryggen til slangen og drakk te.
Bildet av pyton-slangen er dessverre blitt sensurert på grunn av Heidis ve og vel
En ananasplante
Mari alias Mekong-Monkey
Mye skulle rekkes paa en dag og vi dro til et annet sted der vi fikk en masse gode frukter og folkesang og musikk. Saa bar det videre i smaa smaa baater der vi ble rodd til en ny by. Det bar gjennom den dypeste jungel og vi fikk ha paa oss de digge asia-hattene, man merker ikke at man har de paa, men allikvel merker man at man sola ikke tar, et vidunderlig hodeplagg!
To asiapadlere
Etter en kjapp sykkeltur der koreanern mista tupeen sin atter en gang var det innom en kokkoskaramellfabrikk for vi ble frakta til Vinh Long der vi skulle overnatte hos Mister Ba. Han var en kjempegammel, kjempeliten og kjempekoselig mann uten tenner som hadde en hage full av hengekoyer, et flott buddistisk tempel paa loftet og en snakkende papegoye. I hans hjem med tre generasjoner fikk vi lare aa lage vietnamesisk mat og saa fortaere den i hans hjem med god ol og to bereiste backpackere. Utover kvelden ble slakk lina spent opp og med greeeeeat sucsess var alle paa lina, til og med gamle gamle Mister Ba.
Mari sykler inn i en bananjungel
Dagen derpaa var det ut i baat for aa se paa et 'floating market', mere kokkos, mere sykkeltur i bananjungelen og enda mere pytonslanger til Heidis forferdelse. Paa baatturen tilbake til Vinh Long for aa ta bussen videre maatte vi selvfolgelig faa motorstopp! 2 ganger!! Vi duppa paa Mekong i et par timer for sjaforen matte innse hvilken raattemotor baaten hans hadde og vi bytta baat. Vi kom oss heldigvis paa land til slutt der vi endte i en taxi med fem store menn og seks store ryggsekker, fire vanlige ryggsekker og noen poser, og ikke noe bagasjerom! Men goy var det lell!
Enda en ny leilighet
Ananas paa floating market
Svett i Saigon
En av kveldene vi var ute for aa ta noen cocktails slo vi skikkelig til og dro paa det flotteste utestedet i hele Saigon, 23.etage paa byens flotteste og sikkert hoyeste hotell. Vi lata som vi bodde paa hotellet og sneik oss inn i heisen. De saa litt rart paa oss da vi kom i grisete sandaler, men ikke-vietnamesiske jenter slipper alltid inn.
Vi var paa diverse museer; Ho Chi Minh City-museet der vi larte om byen,
Independence Palace hvor vi fikk et innblikk i Vietnams nyere historie og til slutt det mest inntrykksfulle War-museum. Her var det dokumentert det meste om Vietnam-krigen og ufattelige bilder, som man baade vil se og ikke se paa samme tid.
Lurer paa om man alltid kommer dit man skal naar man bruker dette virrvarret av telefonledinger?!
I og med at vi var i Vietnams storste by bare det ut paa shopping. Vi var innom en Mango-butikk da vi fikk tips fra ekspeditrisa om et skikkelig billig marked med masse bra ting. Vi dro selvfolgelig dit, og skjonte fort at detta var saa stort at vi maatte dra tilbake dagen etter. En shoppingdag senere endte vi opp med dette: 5 kjoler, 21 truser, 7 BHer, 2 bukser,4 singleter, 1 troye, 3 pc-veske, 1 par slippers for droye 900 kroner. Litt av et kupp!!
Vietnamesisk siesta paa benken/sykkelen, de sover paa de merkeligste steder og ikke minst stillinger.
Dinglende i Dalat
Forste kvelden brukte vi paa aa ta en tur innom "Crazy house", et merkelig gjestehus som virkelig var ganske crazy! Ganske vanskelig aa beskrive, men her var det ingen rette vegger eller skarpe hjorner, alt var paa en maate bulkete og svingete. Trange ganger og smaa broer overalt, og masse rom hvor man kunne overnatte. Hvert rom hadde en peis forma som et dyr, og vi saa blant annet peiser forma som bjorner, orner og tigre, alle med lysende rode oyne. I tillegg var det en diger giraffstaue der inne og et enormt oksehode. Det var ogsaa en liten hage med masse planter og froskedammer. Folte at vi var som Alice i eventyrland!
Strandløver i Nha Trang
Da vi kom tilbake paa kvellinga fikk Anders velge restaurant siden dette ble hans siste maaltid med oss. Han valgte saaklart italiensk og "Good morning Vietnam". Dette skulle vise seg aa vaere det beste valget som kunne gjores og vi fikk utsokt, for ikke aa si nydelig, pasta carbonara, pizza og hvitloksbrod. Det var faktisk saa godt at vi stakk tilbake dit for en kjapp lunsj dagen etter!
Lordag var det heller daarlig vaer, saa den siste avslappingsokten paa stranda ble kansellert paa grunn av regn, og masse soppel i vannet! Disse vietnameserne er noen haaplose natursvin! De kaster sopla fra seg hvor som helst til vaar store forargelse. Isteden slang vi rundt paa det store hotellrommet og putta alt vi kunne opp i sekken til Anders mens han var aa dusja. Etter et trist farvel med Anders var det atter en gang bare Solveig og Heidi igjen.
Vill i Hue og luksusliv i Hoi An
Da vi endelig ankom Hue sovndrukne klokken 6 om morgenen hoppa mopedister, syklister og hotelleiere paa oss som klegg. Det var ingen fred og faa, saa vi hoppa inn i en taxi. Taxisjaaforen var selvfolgelig sleipere enn alle der ute paa gata til sammen og ville ha 90.000 dong for a kjore oss et par kilometer opp i gata. Takstameteret "funka" selvfolgelig ikke. Til slutt kjorte han oss dit for 25 000, som ogsaa var for mye, saa et tips er aa kreve at de setter paa takstameteret selv om de paastaar at det ikke funker, og true med aa forlate taxien. De gir seg som regel alltid.
Men vi kom oss altsaa til et trivelig hotell, fikk vaska klaer og gjort til sighseeing den ene dagen vi hadde i Hue. Det regna noe helt forferdelig paa formiddagen, noe vi benyttet oss av for aa sove litt. Vel ute i Hue oppsokte vi den gamle citadelen, der hvor keiseren engang bodde da dette var hovedstaden i sentral Vietnam. Vi holdt paa aa gaa oss vill inne i alle citadelene, og havna til slutt inne i citadelen inne i citadelen inne i citadelen. Mer forvirrende enn huset bortenfor huset bortenfor huset til hans butikk! Men moro var det lell! En del av citadelene har dessverre blitt bomba sonder og sammen i lopet av en lang historie med krig mot baade franskmenn og amerikanere.
Vi spankulerte litt mer rundt i den ytterste av citadelene, saa paa folk og hvordan de bodde og besokte det lokale markedet. Kvelden gikk med paa trivelig restaurant og cocktailbar hvor de ENDELIG serverte Mojtos! Ikke saa god riktignok, men den gjorde kvelden!
Fra Hue tok vi "sittingbus" neste morgen videre til Hoi An. Hoi An var et nyedelig sted med skreddere paa hvert gatehjorne og sjarmerende butikker i sjarmerende lokaler langs sjermerende gater. Rett og slett balsam for en sliten av kaos og mas sjel! For aa toppe alt la vi oss inn paa luksus hotell med tre svaere senger, badebasseng og egne badekaaper! Hvor toft er ikke det lissom?! Paa kvelden stakk vi innom fasjonable "Mango Room" som er restauranten Mick Jagger pleier aa spise paa naar han er i byen (visstnok), men som laa litt utenfor vaar lommebok, saa vi noyde oss med noen herlige cocktails med hele, oppkutta ferske frukt oppi. Noe nytt og velsmakende! Vi hadde neste dag ogsaa, da vi slappa av litt mer ved bassenget og gikk rundt aa titta i alle de trivelige smaagatene. Paa kvelden venta nok en nattbuss, denne gang til Nha Trang og denne gang med filmvisning! Vi saa Jumper for vi "sovna" i de korte og smale sengene vaare.
tirsdag 8. april 2008
Mopedsafari i Ninh Binh
Her er vi paa roturen nedover elva i nydelig landskap.
Her toffer vi gjennom en av kalkgrottene.
Noen rodde til og med med beina!
Anders bakpaa sykkelen med forsteklasses utsikt. Mopedsafari kan anbefales!
Og vi fikk se saa mangt.
Dagens forste tempel, men sannelig ikke det siste! Bare her var det flere templer oppover i hoyden, og noen av de var hugget ut i stein inne i fjellet.
"Will you be my girlfriend i Vietnam?" Solveig fikk nok av tibud, og avlslo alle saa hoflig hun kunne. Denne typen var det vanskeligere aa bli kvitt.
Solveig slenger seg i toppen av et tre til stor glede for ivrige tilskuere.
Her ser dere Anders og Solveig i lett jogg mot de 460 trappetrinnene (ja, vi talte) som vi etterhvert karra oss opp til tempelet som kan skimtes i en skygge paa toppen.
Her er vi kanksje i naerheten av halvveis.
Endelig paa toppen! Den upaaklagelige utsikten gjorde det verdt strevet!
Etter vi var ferdige med aa besoke tempelet ble vi overfalt av de lokale landsbykonene som skulle selge vann og cola. De var saa desperate at de nesten ble voldelige. Vi sprang.
Tåkehav i Halong Bay
mandag 7. april 2008
Haimat i Hanoi
Etter å ha kost oss med fruktshakes til den store gullmedaljen i Vientiane, var det dags for avreise til Vietnams hovestad Hanoi. Reisen dit gikk med et lite fly fra Laos Airlines som satte litt skrekk i oss rett etter take-off. Flyet ristet verre, og det virket som motorene skulle kutte ut når som helst, men av gårde trygt og godt kom vi oss. Anders hadde bragt med Lonely Planet for Vietnam, og den gikk etter hvert under tilnavnet bibelen. I den leste vi om hva som burde prøves og gjøres av hoteller, restauranter, shopping og sightseeing. Vi leste også om mange finurlige måter som den lokale befolkningen hadde for å tilerobre seg noen ekstra Vietnamesiske dong på turistenes bekostning. Akkurat dette fikk vi stiftet bekjentskap med kort etter tid etter ankomst Hanoi.
Heidi og Solveig krysser fingrene ved avreise fra Vientiane
I bibelen leste vi at billigste måte å komme seg til sentrum av Hanoi og gamlebyen var å ta den lokale bussen. Vi spurte et reisebyrå på flyplassen hvor den lokale bussen gikk hen, men de sa at den gjerne var fullstappet med folk og at vi selvfølgelig burde benytte seg av deres tilbud. Ved godt mot beveget vi oss ut av flyplassen og fikk snart hjelp av en mann som fortalte oss hvor bussen gikk fra. Så snart den ankom, stormet de ventende bussen, men vi fikk plass alle tre. 5000 dong kostet det per pers, og Anders betalte med 100.000 lapp. Utrolig gøy å gå rundt med et par millioner på seg. Man føler seg rik. Bussjåføren kunne selvfølgelig ikke gi igjen, men skulle gi igjen senere. På turen mot sentrum fikk vi oppleve landskapet og alt det man forbinder med Vietnam med syklende vietnamesere med stråhatter og risåkere. Utrolig vakkert alt sammen. En del skolebarn var også innom bussen på turen, og nesten alle spurte "Where are you from?" Dette var en frase som dukket opp igjen og igjen gjennom hele Vietnam. Turen gikk ved veis ende, og Anders måtte mase på konduktøren om å få igjen pengene. Han fikk selvfølgelig ikke alt og måtte mase videre til konduktøren motvillig ga han pengene og skjøv han ut døra. Ved stopplassen ble vi overfalt av taxi-sjåfører, folk med motorsykler og andre som ville ha oss til sitt hotell, trafikken var kaos med sitt øredøvende støy og varmen kjentes på kroppen. Ferden gjennom Vietnam var i gang.

Vi hadde valgt ut et hotell og satte oss i en taxi som tok oss til City Gate Hotel i ærverdige Old Quarter. Prisene var høyere enn i Lonely Planet, men var store og fine med gode senger og fint bad. I tillegg var det også tv og minibar. Eieren av hotellet hadde også eget reisebyrå, og det var vi booket vår tur til Halong Bay noen dager senere. Masse skryt til eieren var som var utrolig hyggelig og hjalp til med alt mulig. I ettertid har vi surfet nettet etter det hotellet, og det har fått masse negativ kritikk. Det skyldes i hovedsak at folk har bodd på en kopi av det originale hotellet! Dette var også noe av det vi leste om i "bibelen". Noen vietnamesere går faktisk så langt som å kopiere et hotell med navn og alt. De står i samarbeid med noen taxi-sjåfører som tar de med til feil hotell helt bevisst. Helt crazy tilstander som førte oss til å sjekke steder i "bibelen" med riktig gatenavn og adresse rett som det var.
Dagen var mandag, og etter innsjekking var det blitt sen ettermiddag, men vi satte kursen ut i det gamle kvarteret med sine trange gater og smug. Vi fant raskt ut at fortauene ikke er beregent på fotgjengere, men til de utallige to-hjulingene som tuter rundt i gatene til den nesten 4-millioner store byen. Overgangsfelt betyr intet, og det var om å gjøre å se om til enhver tid når man spaserte i gatene, men vi ble fort vant til det travle gatelivet som er helt noe annet enn det vi er vant til i Oslo.
Gatene kryr av gateselgere som i hovedsak er damer som går rundt med en vektstang på skuldera og som selger frukt. Vi ble stoppet av en dame som sa "photo, photo. no money". Vi var selvfølgelig skeptiske, men lot oss overtale etter at ho praktisk la stanga på skuldera til Solveig. Stråhatten fikk Solveig også låne, og da var det klart for bilde. Turen gikk videre til både Anders og Heidi før vi takket for oss. Da skulle dama selvfølgelig ha penger eller ha oss til å kjøpe frukt. Vi sa nei takk og spaserte videre, men hun ga seg ikke og følgte etter oss lenge og vel. Til slutt så vi ingen annen vei til å løpe inn i en butikk for å riste henne av oss. Vi hadde ingen anelse om hvilken butikk vi havnet, men fant raskt ut at det var en av Hanois mange dvd-butikker hvor man får kjøpt alt av musikk, filmer og tv-serier for en slikk og ingenting. Alt er selvfølgelig piratkopier, men hva gjør vel når de er så billige og med engelsk tekst og tale? Det ble kjøpt inn både sesonger av Frustrete Fruer, Alias, Grey's Anatomy, Disney-filmer og annet spennende. Vi gikk litt amok, men med de prisene og følelsen av å være rik med alle millionene i lommeboka, ville sikkert de fleste gjort akkurat det samme. Noen av filmene så vi faktisk på hotellet de neste to dagene i og med at det var mulig å leie dvd-spiller der.

Gatelivet i Hanoi i Old Quarter
Hanoi har et rikt kulturliv å by på en av de tingene man bør prøve er å gå på øl-barer og en av disse finner man i et kryss i det gamle kvarteret hvor hvert hjørne tilbyr stoler slik at man kan sitte ute på gata, slappe av og se på livet. Et stort glass med øl kostet ikke mer enn 3000 dong, altså under 2 kroner. Vi kan jo lett avsløre for den nysgjerrige leser at det ikke akkurat stoppet med et glass. Bia Ahoy er et begrep som vi ikke fikk brukt, men som innebærer å styrte hele glasset. Øl-barene blir brukt til å drikkekonkurranser og lignende og i "bibelen" leste vi at man lett fikk seg mange "venner" med noen dollar i lommeboka. Det er jo ikke vanskelig å forstå at det er lett å bli gavmild og spandabel med de øl-prisene. :) Vi fikk vel ikke akkurat sittet helt i ro, for til stadig kom det selgere som tilbydde oss kopierte bøker og annet. En av disse, en ung gutt, ble så fascinert av Solveig at han satte seg ned ved siden av henne og spurte om hun ville gifte seg med han!
Heidi ved Hoan Kiem Lake. På innsiden er et museum hvor man kan se en diger skilpadde på over 250 kg!

I dagene som fulgte prøvde vi oss på mye ulik mat. Frokostene ble inntatt på hotellet med omelett og kaffe/te, mens resten av måltidene ble nytt på restaurant eller cafe. Prisene er jo så lave for alt mulig og selv med et dagsbudsjett på 300 kroner for overnatting, mat og annet, så var det bortimot umulig å bruke en slik sum. Nuddelsuppe spiste vi mye av med enten kylling eller biff. Utrolig godt, men lite næringsrikt for nordmenn som er vant til mer fiberrik mat. Mett ble vi vel egentlig aldri, og det ble gjerne mange måltider hver dag for oss. Vietnameserne er kortvokste av natur og holder seg godt. I våre dager i Hanoi fikk vi inntrykk av at de spiser stadig vekk til alle døgnets tider, og familene samler seg gjerne i gata eller i butikken de innehar for å spise. Butikkene stenges aldri, men holder åpent hele dagen.
Av sightseeing så bør Ho Chi Minh mausoleet, Temple of Literature og Water puppets. Sistnevnte er marionetteteater i vann som foregår inne på et teater med en stilig dekorert scene med et vannbasseng foran og et band på venstre side som spiller og synger vietnamesisk musikk. Dukkene styres av 8-10 pesoner som staar i vann til knaerne bak en bambusvegg og trekker i traader. Showet inneholdt figurer som drager, fiskere og dyr og programmet var delt inn i flere scener. Det varte knapt en time, men er berømt langt utenfor landets grenser.
Ho Chi Minh mausoleet er bygd i prakt for å hedre Vietnams tidligere kommunistleder Ho Chi Minh som selv ville bli kremert. Vi ble geleidet rundt mausoleet i påsyn av strenge sikkerhetsvakter med hvite handsker, og det var strengt forbudt å ta noen som helst bilder. Det var nesten litt vemmelig å se Ho Chi ligger bak glassmonteren utstrakt, men vi var raskt ute igjen og trasket rundt resten av det enorme området med en hyggelig og ung guide som kunne en del om Norge og som fortalte oss om det gule Presidentpalasset hvor statsbesøk blir tatt imot i disse dager, arbeidshuset, pagoda og det tidligere og det framtidige museumet.
Heidi og Solveig foran Vietnams tidligere store leder, Ho Chi Minh
Vi storkoste oss dagene i Hanoi, men vi tenkte alle tre at det skulle bli godt å komme oss ut av det bråkete bylivet og oppleve fred og ro i Halong Bay og Cat Ba.




















